Relasjonell berøringsangst

Tommy – Klokt
Tommy Lund Andersen

- er dette ledersyndromet et av de største problemene i norsk arbeidsliv?

pekende-menn-1676634255.png – Klokt

Som lederutviklere er dette et fenomen vi ofte støter på - både i privat og offentlig sektor: nemlig en frykt for å adressere utfordringer som oppstår, som for eksempel å gi konstruktive tilbakemeldinger, sette grenser for uønskede holdninger og kreve lojalitet mot organisasjonens systemer. 
Vi tror lederes vegring mot å gå inn i slike relasjonelt ubehagelige situasjoner koster norske organisasjoner enorme summer. 

Det vi kaller relasjonell berøringsangst kan ha forskjellige uttrykk - det kan også handle om å vise sårbarhet, vise begeistring, tydelig kommunisere forventninger, få hull på et samarbeidsproblem du selv er er en del av eller å formidle hvor mye du setter pris på en dyktig medarbeider. I dette innlegget retter vi fokus mot den typen relasjonell berøringsangst som er knyttet til å måtte formidle tilbakemeldinger som kan være ubehagelig for mottaker å ta imot.

I stedet for å ta tak i det som kan være vanskelig, velger man en ‘la skure og gå’ strategi. I Harvard Business Review artikkelen (og boken) ‘Why should anyone be led by you’ introduserer Goffee og Jones ferdigheten Tough empathy som en av fire ferdigheter de ser går igjen hos kloke ledere: ‘Tough empathy means giving people what they need, not what they want’. Ledere må tørre å adressere de utfordringer de ser som medarbeidere kanskje ikke ser selv (blindspots) (Goffee & Jones, 2009).

To fallgruver

Vi møter ofte på to fallgruver når ledere er plaget med relasjonell berøringsangst:

1. Man unngår, utsetter og finner unnskyldninger for å ikke gå inn i situasjonen (se liste med unnskyldninger under)

2. Man utsetter og blir etter lang tid med frustrasjon så brutal og ufin i sine tilbakemeldinger at det skaper utrygghet og ikke fører til utvikling 

Vi møter organisasjoner hvor lederne er så ukomfortable eller utrente i - på en konstruktiv og utviklende måte - å gjennomføre det vi kaller den korrigerende samtalen at man avvikler heller enn man utvikler.

Vanlige unnskyldninger for å ikke gå inn i en krevende samtale

jeg-har-ikke-lyst-a-bli-upopulaer.-jeg-vil-jo-ikke-demotivere-en-dyktig-medarbeider.-timingen-akkurat-na-er-litt-darlig-det-blir-sa-tidkrevende-a-ga-inn-i.-er-det-ikke-slikt-vi-har-hr-til-det-vil-sla-uheldig-ut-pa-var.svg – Klokt

Ledelse kan ikke være en popularitets-konkurranse

Noen ganger kan man ikke unngå at en korrigerende samtale blir krevende og vond - i hvert fall en periode etter at man har tatt hull på et krevende tema. Da er det viktig at lederen har tatt tatt et oppgjør med eget behov for å være godt likt. Ledelse kan ikke være en popularitetskonkurranse

Klokt ledertrening - en kur mot relasjonell berøringsangst

Den gode nyheten er at relasjonell berøringsangst kan kureres. Det er noen ferdigheter å  som ligger til grunn for god ledelse, for eksempel evnen til å utvise tough empathy - eller å gjennomføre det vi kaller den korrigerende samtalen.På vårt åpne ledertreningsprogram Klokt trener vi masse på den korrigerende samtalen. 

Meld deg på Klokt - tren på, blant annet, gjennomføring av konstruktive og utviklende korrigerende samtaler og kjenn at du med dette blir litt tryggere i lederrollen.

klokt-korrigerende-samtaletype.svg – Klokt